Norske TV-profiler som føles som familie og hva som gjør dem så folkekjære

De fleste av oss har noen faste TV-fjes vi nesten føler vi kjenner personlig. Programledere og andre profiler som dukker opp i stua uke etter uke, år etter år, og blir en del av hverdagen vår.

Men hva er det egentlig som gjør at enkelte norske TV-profiler oppleves som «hele Norges» favoritter, mens andre forsvinner raskt ut av bevisstheten vår? Og hva sier det om hva vi liker, savner og trenger i mediehverdagen?

Hva vil det si å være «folkekjær» i 2020-årene?

Begrepet «folkekjær» har tradisjonelt vært knyttet til lange karrierer, store lørdagsunderholdninger og kjente navn som «alle» vet hvem er. I dag er TV-landskapet mer fragmentert, og mange ser mer strømmetjenester enn lineær TV.

Likevel fortsetter enkelte profiler å få den samme typen posisjon som før: de skaper trygghet, gjenkjennelse og en følelse av fellesskap, selv når vi ikke lenger ser det samme programmet samtidig.

Fem kjennetegn som går igjen hos de mest populære

Hvis man ser på norske profiler som ofte trekkes frem som spesielt populære, går noen kvaliteter igjen. Ikke alle har alle egenskapene, men kombinasjonen av flere av dem ser ut til å ha stor betydning.

Her er noen trekk som ofte gjør TV-profiler ekstra lette å like, og som du kanskje vil kjenne igjen når du tenker på dine egne favoritter.

1. De virker oppriktige, ikke bare flinke

Publikum tåler mye rusk så lenge det føles ekte. Mange av de mest likte TV-personlighetene framstår mer som mennesker enn som «perfekte verter»: De kan le av egne tabber, innrømme at de er nervøse eller si høyt at de ikke kan alt.

Det gjør at publikum senker skuldrene. I en mediehverdag full av redigerte bilder og glatt innhold, gir litt uperfeksjon en følelse av tillit og troverdighet.

2. De har et tydelig, men varmt, faglig ståsted

Noen profiler er journalister, andre er komikere, eksperter eller programledere for underholdning. Felles for mange av dem som blir værende lenge, er at de tar jobben sin seriøst, samtidig som de ikke tar seg selv for alvorlig.

De forklarer kompliserte ting på en rolig måte, tør å stille oppfølgingsspørsmål, eller loser deltakerne trygt gjennom konkurranser uten å stjele alt rampelyset. De oppleves som kompetente, men ikke overlegne.

3. Humor som inkluderer, ikke henger ut

Humor er ofte nøkkelen til å bli ordentlig populær. TV-profiler som tuller på en måte som gjør at publikum føler seg med, ikke mot, får ofte en særlig lojal fanskare.

Det betyr ikke at alt må være snilt og søtt, men at spøken har en varme i bunnen. Mange husker lenge de som klarer å kombinere glimt i øyet med respekt for gjester, deltakere og publikum.

Eksempler fra norske TV-miljøer vi kjenner igjen

Mange av de mest folkekjære norske profilene har vokst fram gjennom programmer som går jevnlig og over tid: aktualitetsprogrammer, helgemagasiner, humorserier, livsstilsserier og lange konkurranseformater.

Der får seerne se mer enn bare én side av programlederen. Man blir med gjennom både sterke og lette saker, ser dem håndtere vanskelige intervjuer, og senere rette fokus mot små hverdagsgleder. Den variasjonen gjør at de framstår som hele mennesker.

TV-profilene som skaper tradisjoner

Noen blir særlig viktige fordi de knyttes til faste tradisjoner: juleprogrammer, nyttårssendinger, store finaler eller årlige innsamlingsaksjoner. Når det samme ansiktet møter oss i slike anledninger, bygger det en følelse av kontinuitet.

Dette merkes ekstra godt hvis man har sett det samme programmet fra man var barn til voksen. Ansiktet på skjermen bærer med seg minner, år etter år, og blir en stille tidslinje i bakgrunnen av eget liv.

Hva vi som seere egentlig ser etter

Det vi kaller «likandes» eller «trygt TV-fjes» handler ofte om behovene våre som seere: Vi vil ha noen som hjelper oss å orientere oss i nyhetsbildet, gir oss et pusterom i hverdagen, eller inviterer til felles referanser vi kan snakke om dagen etter.

I en tid der mye kommunikasjon er kort, intens og algoritmestyrt, fyller rolige og stabile TV-profiler en litt annen funksjon. De blir bakgrunnslyden til middagen, bakteppet til sofa-søndagen og samlingspunktet når vi ser noe sammen.

Hvordan skille mellom ekte nærhet og iscenesettelse

Det er lett å glemme at vi som seere bare ser en redigert versjon av de som er på TV. Selv de mest jordnære profilene har en yrkesrolle, og du får ikke vite alt om livene deres, selv om det kan føles sånn.

Hvis du vil forholde deg mer bevisst til TV-personligheter, kan du stille deg noen enkle spørsmål:

• Kjennes stilen deres lik ut i ulike programmer og kanaler, eller skifter den helt etter trender?
• Er de åpne på hva de kan og ikke kan, eller snakker de skråsikkert om alt?
• Virker humoren deres varm også når kameraet fanger uplanlagte situasjoner, ikke bare skrevne vitser?

Hva du kan ta med deg inn i din egen hverdag

Det kan høres fjernt ut å lære noe om eget liv av å se på TV-profiler, men mange av de samme prinsippene gjelder i jobb, vennskap og sosiale medier: Litt selvironi, oppriktighet og evnen til å gi andre plass gjør mye for relasjoner.

Neste gang du ser en programleder eller profil du liker ekstra godt, kan du legge merke til små ting: måten de lytter, formulerer seg på, gir komplimenter eller runder av vanskelige tema. Ofte ligger det bevisste valg bak, som også kan fungere i egne samtaler.

Og kanskje er det nettopp derfor enkelte norske TV-ansikter føles som en slags utvidet familie: De er med oss i hverdagen, år etter år, på en måte som både er profesjonell og uvanlig nær.