Corecore forklart: TikTok-trenden som klipper sammen følelsene våre

Plutselig dukket det opp i feeden din: korte, litt kaotiske videoer som blander filmklipp, gamle reklamer, mobilvideoer, nyhetsbiter og melankolsk musikk. Teksten sier ofte «corecore». Men hva er det egentlig som skjer, og hvorfor føles det både rart og ubehagelig relevant?

Denne artikkelen gir et ryddig overblikk over corecore som nettfenomen, hvorfor mange kjenner seg igjen, og hvordan du kan se på disse videoene med et litt mer kritisk og bevisst blikk.

Hva er corecore, helt konkret?

Corecore er en videostil som særlig sprer seg på TikTok. Videoene består gjerne av raske montasjer: bylys, nyhetsklipp, folk i kø, gråtende realitydeltakere, natur, influensere som selger noe, samtaler fra filmer, sitater, tekster på skjermen og stemningsfull musikk.

I stedet for å fortelle en tydelig historie, prøver corecore-videoer å fange en følelse. Ofte handler det om å være overveldet, føle seg fanget i skjermkultur, klimaangst, ensomhet i byer, eller tomhet i forbrukssamfunnet. Seeren skal sitte igjen med en «jeg vet ikke helt hvorfor, men dette traff meg»-opplevelse.

Hvorfor heter det noe med «core» igjen?

På nettet brukes «core» lenge om estetiske stiler og stemninger, som cottagecore eller normcore. Corecore leker med hele denne ideen: det er en «kjerne av kjernen», eller en stil som handler om å sette alle stilene og inntrykkene opp mot hverandre.

Navnet peker også på at videoene prøver å nå inn til noe mer grunnleggende. De tar råmateriale fra popkultur, nyheter og sosiale medier, og klipper det slik at det skal avsløre en slags emosjonell bunnlinje.

Hvorfor blir corecore så populært nå?

Mye tyder på at corecore treffer en generasjon som er vokst opp med konstant informasjon, algoritmer og reklame. For mange føles livet som en endeløs strøm av inntrykk uten tid til å fordøye dem. Corecore etterligner nettopp den opplevelsen, men setter den i saktefilm eller gir den et lydspor som inviterer til refleksjon.

Videoene peker ofte på tre ting: overstimulering, en følelse av avstand til «det ekte livet», og en slags stille sorg over at verden føles både altfor mye og altfor lite på samme tid. Det kan oppleves befriende å se dette formidlet visuelt, uten at noen moraliserer eller forklarer alt med ord.

Hvordan kjenner du igjen en corecore-video?

Det er ingen fasit, men mange av disse trekkene går igjen:

• Montasje av mange ulike klipp fra både fiksjon, virkelighet og sosiale medier
• Tekst på skjerm som kommenterer klippene med en litt oppgitt eller sår tone
• Musikk som er rolig, melankolsk eller litt drømmende
• Tematikk rundt ensomhet, meningsløshet, teknologi eller samfunnskritikk
• Mindre fokus på humor, mer på stemning og ettertanke

Noen videoer er veldig enkle og nesten klisjéaktige, mens andre er kreativt redigert og gjennomtenkt. Kvalitetsnivået varierer mye, som med alle trender.

Hva sier trenden om kulturen vår?

Corecore kan leses som en slags collage-kommentar til livet online. I stedet for lange essays bruker skaperne de samme bitene vi allerede scroller forbi hver dag, men legger dem i en ny rekkefølge. Det avslører hvor merkelig, repetitiv og følelsesmessig slitsom medievirkeligheten kan være.

Samtidig viser trenden at mange unge bruker popkultur og sosiale medier for å tenke høyt om samfunnet. Det er ikke bare tidsfordriv, men også et rom for å bearbeide uro, politiske spørsmål og egne følelser.

Slik kan du se corecore litt smartere

Det er lett å la seg rive med av følelsen i videoene, men du får mer ut av trenden om du ser litt analytisk på den også. Du kan for eksempel spørre deg:

• Hva prøver denne videoen å få meg til å føle akkurat nå?
• Hvilke klipp er valgt, og hvilke perspektiver mangler helt?
• Blir jeg mer passiv og trist av dette, eller hjelper det meg å sette ord på noe?
• Er dette oppriktig refleksjon, eller er det egentlig bare estetisert håpløshet?

På den måten kan du både la deg berøre og samtidig beholde litt kritisk distanse, i stedet for å bare synke dypere ned i doomscrollingen.

Vil corecore forsvinne, eller er dette kommet for å bli?

Som de fleste netttrender vil sikkert ordet «corecore» miste litt kraft etter hvert. Det kan bli erstattet av nye begreper eller blandes inn i andre stiler. Men måten trenden kombinerer fragmenter av internettkultur til emosjonelle collager, virker mer varig.

Vi lever allerede i et medielandskap som føles som en uendelig montasje, og behovet for å forstå denne opplevelsen visuelt forsvinner neppe. Corecore er kanskje bare en tidlig versjon av hvordan digitale generasjoner kommer til å «skrive dagbok» med video fremover.

Hvis du får lyst til å lage din egen corecore

Om du vil eksperimentere selv, kan det være lurt å starte med følelsen du vil formidle, ikke med hvilke klipp som er mest «estetiske». Velg materiale som betyr noe for deg, selv om det ikke ser så polert ut, og bygg videoen rundt en tydelig stemning eller tanke.

Det er også lurt å tenke gjennom hvilke budskap du faktisk sender ut. Corecore kan være en måte å dele sårbarhet og samfunnskritikk på, men det kan også forsterke håpløshet. Prøv å la videoene dine åpne for refleksjon, ikke bare resignasjon.

Da kan corecore bli mer enn bare enda en trend i feeden, og heller fungere som et lite kreativt verktøy for å forstå både deg selv og tiden du lever i.