Memer som felles språk: slik bruker vi internettvitser til å kjenne oss igjen i hverandre

Når noen sender deg et bilde med en rar katt og en kort tekst, og du umiddelbart skjønner hele stemningen, skjer det noe interessant. Du deler ikke bare en vits, du deler et kodespråk.

Memer har blitt en egen form for små historier, følelser og kommentarer på alt fra politikk til mandagstrøtthet. For å henge med i popkulturen i dag lønner det seg å forstå hva som faktisk skjer når memer sprer seg, og hvordan du kan bruke dem uten å drukne i kaoset.

Hva et meme egentlig er i 2020-tallets nettliv

Mange forbinder memer med tullete bilder og interne vitser, men begrepet har glidd ut til å dekke mye mer: korte videoer, skjermdumper fra serier, tekstformat, lydsnutter og kombinasjoner av alt dette.

Det som gjør noe til et meme, er ikke formen, men bruken. Innholdet må kunne kopieres, endres litt og brukes på nytt i nye situasjoner. Litt som digitale LEGO-klosser for humor, irritasjon og små observasjoner om livet.

Derfor kjenner vi oss igjen: gjenbrukte scener, nye betydninger

Har du lagt merke til hvor ofte memer kommer fra helt andre sammenhenger enn de brukes i? En dramatisk scene fra en film kan plutselig handle om e-poster, gruppearbeid eller familiejul, alt etter teksten som legges på.

Det som gjør dette gjenkjennelig, er kombinasjonen av to ting: en sterk følelse (for eksempel skuffelse eller glede) i originalscenen, og en hverdagslig situasjon vi alle kjenner. Meme-skaperen kobler de to, og hjernen fyller inn resten uten at det trenger lange forklaringer.

Humor, tilhørighet og litt sosial risiko

Memer fungerer også som små medlemskort. Bruker du et bestemt format, signaliserer du at du har sett samme serier, følger samme profiler eller har vært innom samme nettmiljøer som andre.

Samtidig ligger det alltid en liten risiko der. Et meme kan lande flatt hvis mottakeren ikke tar referansen, eller enda verre, misforstås som krass eller ufølsom. Mye av sosiale spilleregler på nett handler derfor om å lese rommet, selv når rommet egentlig er en gruppechat.

Enkle grep for å bruke memer uten å tråkke feil

Du trenger ikke være «ekstremt online» for å bruke memer på en god måte. Det holder å ta noen bevisste valg:

• Tilpass til publikum:En vits som funker i vennegjengen, passer ikke nødvendigvis i jobbsammenheng eller familiechat.
• Test konteksten:Sjekk kort hvor et meme kommer fra før du bygger videre på det, spesielt hvis det virker aggressivt eller veldig mørkt.
• Dropp «forklaringsmeme»:Hvis du må skrive en lang melding etterpå for å forklare hvorfor det var morsomt, var formatet feil for situasjonen.
• Bruk memer til å mykne opp, ikke angripe:Ironi kan være gøy, men blir fort utmattende hvis den alltid brukes som et skjold.

Når memer blir uoffisielle nyhetskommentarer

I stedet for å lese lange debattinnlegg får mange førsteinntrykket av aktuelle saker via vitser og memer. En kort videosnutt med tekst kan oppsummere en stemning rundt et valg, en kjendis eller en ny serie på sekunder.

Det gjør memer kraftige, men også litt farlige som informasjonskilde. De er ofte skjeve, vinklet og fokusert på følelser mer enn fakta. Et godt utgangspunkt er å se memer som kommentarfeltet, ikke som selve saken.

Memer som kreativ verktøykasse, ikke bare tidsfordriv

For mange har memer blitt et lavterskel kreativt rom. Du kan teste ideer, historier og poenger uten å skrive en hel tekst eller lage en lang video. Ett bilde med riktig tekst kan si mer enn et avsnitt.

Vil du bruke det mer bevisst, kan du for eksempel:

• lage et internt meme for et prosjekt eller en vennegjeng
• oppsummere en lang dag med ett passende bilde i stedet for tekstvegg
• samle favorittmemer som faktisk sier noe om hva du er opptatt av, ikke bare de mest høylytte vitsene

Å henge med uten å være «på» hele tiden

Det føles ofte som at nettvitser skifter format annenhver uke. Ingen klarer å få med seg alt, og det trengs heldigvis ikke heller. Du trenger bare å forstå noen få grunnformer, som «reaksjonsbilde», «før/etter» eller «forventning vs. virkelighet».

Resten går av seg selv: Du ser et nytt format, kobler det til en kjent følelse, og plutselig er du med. Det viktige er ikke å kunne alle memer, men å bruke dem til å bygge litt mer felles språk, ikke mer støy.